søndag 28. mars 2010

Fiji

BULA!
Ankom Nadi 14.40 og den fuktige varmen angrep oss. 37 grader varmt. VARMT. Deilig aa ha sommer igjen, etter kalde 18 grader paa New Zealand. Vi har det toft paa tur altsaa...

Da vi kom paa hotellet fikk vi beskjed om at baaten vi skulle ta dagen etter var kansellert pga en syklon som var paa vei. Syklonen Tomas viste seg aa gjore livet paa Fiji litt kjedelig. Hotellet vi bodde paa ville ha 109 Fiji Dollar, dvs 330 norske, per person for en natt paa rom med tre andre. Ikke laa det ved stranda heller, og de som jobba der virka sure og leie. Vi gikk paa internett og fant et annet hostell som laa ved stranda. Vi tok med oss romkamerat Neil fra Birmingham og la i vei for aa finne paradis. Selv om det var overskya og vind, var det stekende varmt aa gaa. Da vi endelig kom frem fikk vi beskjed om at det var fullt, og skuffelsen stod i ansiktene vaare. Men vi visste raad. Vi gikk nemlig bare til naboen, de hadde plass, og var dessuten mye billigere.Tropic of Capricorn
Velkomstseremoni med Kava, lokal drikke

De ansatte pa hostellet var veldig hyggelige, og vi folte oss veldig hjemme. Mama, sjefen, laerer seg alles navn utenat, og gir deg kyss paa kinnet om du ser ut som du trenger det.

Det eneste vi gjorde var aa spise og vente paa mat. Ting foregaar paa 'Fiji Time', dvs at det skjer naar det skjer, men kan ta lang tid. To timers ventetid paa lunsj er ikke uvanlig. Ta med en god bok.

Vaeret var daarlig i bare to dager for det ble nydelig blaa himmel og straalende sol igjen.


Det positive med syklonen var at alle var like strandet som oss. Det var veldig mange ungdommer sammen paa hostellet. Vi hadde det veldig bedagelig, leste bok, laa paa stranda, spaserte til butikken, jogga paa stranda, ble kjent med mange nye folk, og not livet. Den nest siste dagen dro vi til Treasure Island, der vi snorkla, spiste god mat, Trude dykka, og drakk gratis ol og vin. Deilig dag. Fiji Time er snart over, og vi kjenner at vi lett kunne hatt en uke til her. Tilbake til vestlig stress og mas. Vi har det toft paa tur.. Vi fikk gratis skyss til flyplassen av Mama, noe som viser hvor service-innstilte de er. For ikke aa snakke om hyggelige.

Folk vi motte:
Colin McDougal, rodhaaret skotte som hadde vaert der i ett aar.
Kay, sot brite med smittsom latter, vaert der i seks maaneder.
Maddie, jente fra Liverpool, var under den oppfatning av at ho snakka posh. Gjorde ikke det. Veldig sot.
Neil Rose, kar fra Birmingham, ordentlig mumlefrans, skravler som en foss, og var bestekompisen vaar paa Fiji.
Et kjaerestepar fra Chile, jenta holdt uformelt salsakurs en av kveldene, kjempevakre begge to.
Carlos, kokk/grillmester/kelner/levende jukebox, en lang og tynn Fijianer. Ingenting som heter hardt arbeid, setter seg gjerne ned og prater etter aa ha servert deg maten din(den du har venta paa i to timer).








Da er det klart for amerikanske tilstander. Men forst, en flytur paa tilsammen 15 timer, en reise tilbake i tid. Avreise 20.mars 14.25, ankomst 20.mars 11.15. Blir hyggelig aa mote familien til Trude som bor i San Diego. Prekast!

New Zealand

Paa New Zealand var det dags for ekstremsport, dvs bungyjumping, jet-baat, helikopter, fallskjermhopping og huleutforskning.

Vi var forst i Auckland, den storste byen paa den nordlige oya. Her slappa vi av, kjopte fine souvenirer og dro paa irsk pub (St.Patrick's Day var like rundt hjornet, maatte lade opp).
Etter et par dager reiste vi videre til Taupo, og det er her moroa begynner.
Bildebevisene er sendt hjem til Norge, saa det er bare aa komme paa besok for aa sjekke ut video og bilder fra bungyjump og fallskjermhoppet. :)



Klare for helikoptertur!


Utsikt over Huka falls.

Etter fire dager i Taupo reiste vi ostover til Waitomo for aa sjekke ut grotter. Grotte-ekspertene vi hadde med oss var Allan, en liten skotte, og Dean, en svaer Kiwi. Vi var i en gruppe med fire voksne hollendere, som var saa snille og ga oss husrom etter endt tur. Baaten vi bodde paa. Den var paa land.
Naboene vaare, hobbitene.

For hollenderne kjorte oss til bussen vaar(Tilbake til Auckland), tok de oss med paa litt sightseeing i Waitomo.
Renee og Bernt
To av de vi bodde hos.




Neste dag var det klart for avreise tilbake til Auckland, for Fiji stod paa agendaen. Sarah klarte aa glemme solkremen(aa nei), boka(kjiipt) og IPODEN(...Har ikke ord.. F@#N!). Vi klarte derimot aa kontakte hollenderne, som sender iPoden til Norge, gjennom flere ledd. Hvis ikke dette skjer, er det ihvertfall noen der ute som er glad for en splitter ny iPod..

Strandliv - her kommer vi! FIJI TIME!

tirsdag 23. mars 2010

Australia - Townsville

Her tilbrakte vi en uke - og overlevde..

Morgan hadde en ting for svaere, orientalske pynteobjekter. Som var plassert tilfeldig rundt om i leiligheten.


Stua

Rotekroken vaar/inngangspartiet
Dekorativt veggmaleriKunst




Kjokken

Bilen som skysset oss rundt dit vi ville, naar vi ville:) Takk Morgan!

Jordan, bekjent av Sarah.
Morgan, roomien til Jordan.





Selv om alt var skittent hadde vi det veldig hyggelig. Starta dagene med en forfriskende joggetur i parken, dro saa paa stranda (The Strand faktisk) og spiste god middag hjemme hos gutta. Morgan var saa snill og kjorte oss rundt for aa vise hva byen hadde aa tilby: meget lite, men byen var jo sjarmerende den. Etter en uke med avslapping satte vi kursen for Brisbane igjen. Der motte vi Edward tilfeldigvis paa det samme hostelet. Vi dro paa kino der vi saa "Alice in Wonderland". Anbefales paa det sterkeste. Etter en natt i Brisbane var eventyret i Australia over, og New Zealand laa for vaare fotter!

mandag 22. mars 2010

Australia - Surfecamp

Surfecampen dekker strekningen Crescent Head til Byron Bay. Det vil si en strekning paa 10 timer opp ostkysten av Australia.

Antibiotikaen til Sarah fungerte rett og slett ikke. Etter en hel dag med surfing og et etterlengtet legebesok var det dags for ny femdagers kur med antibiotika, 60 smertestillende piller og forbud mot aa oppholde seg i vann. Noe som kommer veldig godt med paa surfecamp! VEL. Heldigvis virka kuren med en gang, og Sarah trengte ikke ta mer enn 4 smertestillende.

Bilder fra surfecampen.







Dessverre ingen bilder av oss i aksjon, disse maa vi kjope forst. Motte veldig mange hyggelige folk.
Kimbo sin hund, Gromit, var meget leken, men litt rar.

Vi hang mest med Natalie, en akuttlege fra Canada. Veldig koselig jente.

Instruktorene paa den forste campen var kjempeflinke og artige.Kokken vaar
Surfeinstruktorer
Rar og litt saer surfeinstruktor. Veldig kul og VELDIG australsk. RAIGHT MAEIT!
Ikke Tor, men Kimbo med hammeren..drillen.. :)

De hadde et veldig godt opplegg og god mat:) Vi folte oss godt ivaretatt, ikke minst pga Kimbo og hans stadige kjaerleikserklaeringer til de skitne, haarete norske jentene(vi hadde ikke barbert leggene, okei?!).



Stranda vi surfa paa. Veldig avslappende dager selv om vi maatte staa opp tidlig(les: kl 06).



Snart klare for surfing
Kimbo klaga paa at vaatdrakta til Sarah var altfor stor, og ville mer enn gjerne demonstrere at det faktisk var plass til to i den. Kimbo, du ville bare ha kroppskontakt!
Toffer seg for kamera.


Natalie i aksjon, fornoyd med innsatsen:)


Edward fra England, en veldig hyggelig gutt. Edward reiser alene, og bruker derfor mye tid paa aa snakke med veggen..

Mens vi surfa stod instruktorene paa stranda og snakka seg i mellom. Veldig daarlig opplegg paa campen i Coffs Harbour, SpotX.





Sarah fra Wales
Mark fra London(med neglelakk, liker aa spille fotball, og elsker jenter. Visstnok..)

Vi fikk gratis skyss helt til Brisbane, da vi skulle fly til Townsville dagen etter surfeturen var over. Vi var fire stykk, og hadde en svaer rosa buss for oss selv.Nice. Syns ikke saa godt, men den er svaer og rosa.
Bussjaaforen tar farvel i Brisbane.